hits

To klompelompe luer

To sm luer til to sm prinser. Strikket en Albertlue og en Guttebasselue i Sandnes merinoull. Jeg synes dette garnet er godt strikke i, og er mykt og fint. Den brune luen er strikket i farge nr. 3161

      

 

Den bl luen er strikket farge nr. 5575.

 

Disse gr fort strikke og blir veldig fine. Lag deg en fin strikkekveld :)

#klompelompe #  strikkelykke # sandesgarn # luestrikk #strikkelue #kvardagsfryd

Finse

En kveld i begynnelsen av februar begynte vi snakke om at det hadde vrt kjekt ta en skitur som vrt neste turprosjekt. Vi tok umiddelbart frem turnusen og satte av 3 felles fridager til dette en mned frem i tid. Reisemlet falt p Finse da ingen av oss hadde vrt der tidligere og vi hadde hrt mye fint om stedet. Samtidig var det et viktig moment at vi kunne ta toget helt frem da vi ikke er s "spreke" p vinterfre. ;)

Foto: Finsehytta

Foto: Utsikt fra rommet vrt

Vi tok kontakt med Finsehytta og booket 2-mannsrom der da vi er medlem av DNT (kan anbefales).  Togbilletter ble ogs bestilt til en relativt billig penge fra Bergen. N kunne vi bare glede oss. Ukene gikk raskt og plutselig nrmet det seg for turen til Finse - wohoo! Det er utrolig kjekt ha en tur se frem til. :)

https://finsehytta.dnt.no/

Dagene fr avreise begynte vi koordinere pakkeliste hvor vi blant annet noterte oss:

  • gamasjer
  • solkrem ansikt
  • balaklava
  • solbriller
  • ull fra topp til t
  • vindjakke
  • termos
  • silkelakenpose
  • mobillader
  • skiutstyr

Onsdag 7. mars tok vi toget fra Bergen kl. 11.59, hvor vi fikk supre plasser i vogn 6. Togturen gikk fort og vi synes dette er en ypperlig mte reise p! :) Da vi "ramlet" av toget p Finse stasjon, s vi nok ganske forvirret ut. En som jobbet i omrdet, s ut til f med seg dette og fikk seg en god latter. Han hjalp oss imidlertid g i riktig retning mot Finsehytten, som viste seg ligge litt lenger borte fra stasjonen i forhold til det vi hadde sett for oss. Det er ca. 300 meter til hytten, s det er ikke s langt, men det ble en morsom opplevelse for oss da vi bar p mye bagasje. Vi forstod det slik p han vi mtte at det hadde vrt muligheter for bestille transport fra toget og bort til hytten, men dette hadde ikke vi satt oss inn i p forhnd. Turen bort til hytten ble en latterfull spasertur i snen. 

Foto: Finse stasjon (1222 moh)

Foto: Masse pakkenelliker dra p p vinterstid

Da vi kom frem til hytten sjekket vi inn og flte med en gang at det var en lun og god atmosfre p Finsehytten med en hyggelig betjening. Vi hadde i overkant av 3 timer fr middagen skulle serveres kl. 19. Denne kvelden var det ikke s mange mennesker p hytten, kanskje ca. 14 personer. Middagen ble introdusert p engelsk av vertsskapet da hovedmengden var turister fra utlandet. Vi fikk servert fenikkelsuppe, kjttkaker og gle og et ellers et lite utvalg dessert, fra hyttens eget kjkken. Maten smakte godt. Etter middag drakk vi ett glass hvitvin fr vi gikk bort til Finse 1222 for se hvordan det var der. Vi satt der til rundt midnatt, da fjelluften innhentet oss og vi  fant ut at det var lurt lade frem til skitur neste dag. Fr vi la oss snakket vi med en tysk ansatt i resepsjonen p Finsehytten og spurte ham om turanbefalinger. Han kom med 3 forslag til turer hvor vi valgte satse p den lengste som var en rundtur p ca. 15 km.

https://finse1222.no/nb/om-hotellet/om-finse/klemsbu/

Torsdag morgen kom vi inn i spisesalen til en nydelig frokost med godt utvalg. Da var det allerede kommet noen nye ansikter siden forrige mltid. Begge smurte en god niste til den kommende turen, med ferske rundstykker og sjokoladeplegg blant annet.. ;) Deretter begynte pkledningsprosjektet; og da oppdaget Irene at hun hadde glemt ta med ullgenser (!), men Mona kom heldigvis til unnsetning da hun hadde med seg ekstra! :D 

Foto: Frokosten vr p Finsehytta

Mona kjpte feller i resepsjonen, mens Irene glemte tenke gjennom hvilken tur som l fremfor seg, og valgte g uten feller, p smale ski, uten smring og stlkanter. Anbefales ikke i kvistet lype i fjellheimen... ;) Heldigvis tenkte vi p kjpe kart over omrdet - veldig lurt! Anbefales! :)

Foto: Kartlesing i vind

Vi la i vei med godt mot fra Finsehytten i 10.30- tiden. Ganske med en gang vi hadde krysset jernbaneskinnene oppe ved hotellet, inns Irene at dette kom til bli en noe krevende tur pga. mangel p riktig utstyr. Snen var ls og fin, og selv med den minste stigning, gled skiene bakover, s "fiskebein" ble lsningen. Det var imidlertid overraskende fint vr og humret var p topp - dette var i ferd med bli en fantastisk dag i fjellet! :) Vi forskte holde et jevnt tempo, men Irene mtte ha pauser innimellom, og vi fylte p med noen biter mat nr vi kom lenger opp i hyden. Totalt stiger denne turen i underkant av 400 hydemeter. 

Foto: Klemsbu, 1600 moh.

Foto: Denne karen stod og tok i mot oss da vi entret hytta :)

Plutselig da vi gikk i ett hvitt landskap hvor himmel og fjell hadde en glidende overgang i horisonten, s Irene det hun trodde var luen p et menneske som gikk i en dal fremfor oss. Mona s imidlertid raskt at det ikke var tilfelle, men at det var en lemen som lp over snen! Fikk oss en god latter der! :D Etter ca. 3 timer i oppoverbakke kom vi frem til Klemsbu 1600 moh. Dette er en hytte som drives av hotellet Finse 1222 og den er pen i helgene. Den var av den grunn ikke pen da vi var der denne torsdagen. Vinden opplevdes ta seg litt opp da vi var i dette omrdet og det var svrt kaldt ta av seg vottene for ta blider. Maten ble spist delvis uten votter da vi stod inne i inngangspartiet i hytten, skjermet for vinden. Det ble likevel for kaldt til oppholde seg i ro i lang tid, og etter ca. 5-7 minutters pause, la vi i vei igjen... Det tok da en stund fr vi fikk varmen igjen i fingrene. 

Foto: Kvistet lype hele veien

Foto: Godt merkede lyper; heia DNT!

Foto: Naturens eget kunstverk

Foto: Landskap med glidende overgang mellom himmel og fjell

Foto: Eksempel p hvordan det IKKE er lurt g i kvistet lype ;)

Etter en stund gange, avtok imidlertid vinden igjen da vi begynte p tilbakeveien mot Finse. Lypen var svrt godt kvistet hele veien, men ikke brytet. Dette er trolig ikke hensiktsmessig da en evt. brytet lype sannsynligvis ville blitt blst bort i lpet av kort tid i fjellheimen. Noen steder var det en del dyp sn, og det er da viktig med gode ski, og gjerne feller for f en best mulig skiopplevelse. Det var naturligvis en del nedoverbakker tilbake mot Finse, slik at det tok kortere tid denne halvdelen av turen. Vi s ETT annet menneske denne veien, s det var stille og fint i fjellet - et mektig skue i storsltt natur!

Foto: Et glimt av sol

Foto: Svrt drlig sikt p Klemsburunden

Vi fant veien tilbake til Finsehytta og vi var veldig fornyd med egen innsats denne dagen. P ettermiddagen slappet vi av og gjorde oss klare for middag. Denne kvelden var det betydelig flere mennesker i spisesalen, og ogs n var hovedmengden mennesker fra utlandet. Menyen denne kvelden bestod av en sterk tomatsuppe, raspeballer med plser fra Voss + lammekjtt, samt karamell-/ og sjokoladepudding. Tvers overfor oss satt det et middelaldrende par fra Wales som kunne fortelle interessante historier fra sine turer rundt omkring i Norge gjennom mange r. De hadde vrt p Finse flere ganger og var veldig glade i stedet. Koselig middagsselskap.

Foto: "Fellesstugu" p FInsehytta m/ fjellvettreglene i bakgrunnen

P kvelden satt vi en stund i "Fellesstugu" fr vi inntok horisontalen for natten. Fredag var det kommet enda flere mennesker i spisesalen, det var ganske folksomt. Vi tok oss god tid med frokosten og koste oss med den vakre utsikten fra spisesalen ut mot hvite vidder og bl himmel. Vi bestemte oss da for ta en skitur denne dagen ogs; denne gang mot "Appelsinhytten" ca. 3,5 km avstand. Det er utrolig hva litt solskinn gjr med stemningen og det opplevdes som et lite stykke eventyr g denne dagen. Det var flere mennesker i disse lypene og Mona valgte "kaste" fellene tidlig p turen. Det var veldig fint g innover mot Appelsinhytten. Den siste bakken opp mot hytten kan imidlertid "lure" deg litt, da den ikke ser s lang ut, men den er litt "seig". Den er imidlertid svrt gy st ned igjen etter pausen! ;)

Foto: Finsevatnet er utgangspunktet for flere skiturer

Foto: Kiting langs turlypene mot Appelsinhytta

Foto: Kvardagsfryd p tur mot Appelsinhytta

Foto: Etterlengta lunsj ved Appelsinhytta

Foto: Appelsinhytta

Foto: Landskapet rundt Appelsinhytta, retning Finsehytta

Tilbaketuren mot Finsehytta gikk som en lek og vi fikk god tid til slappe av og pakke fr vi mtte g mot perrongen. Da toget ankom (ca. 15 minutter forsinket), hadde vi flaks og stod plassert nyaktig der hvor dren til vr vogn stoppet! Middagen denne fredagen ble kyllingpizza m/ ruccolasalat fra NSB-restauranten; dette smakte fortreffelig. Togturen hjemover var behagelig og vi klarte hente inn igjen den tiden toget var forsinket. Vi ankom Bergen stasjon tungt lastet, men rik p nye turopplevelser, og grunnlaget for nye vinterturer ble kanskje lagt her... ;)

Vr erfaring tilsier at det ikke bare er selve turen som er av betydning i en slik prosess, men ogs gleden av planlegging, det ha noe se frem til, samt minnene en lever p i lengre tid etterp - dette er KVARDAGSFRYD for oss! :)

 

#kvardagsfryd #utpturaldrisur #turistforeningen #dennorsketuristforening #dnt #turglede #liveterbestute #althperute #liveterfantastisk #ullergull #fjellheimen #Finse #skitur #vinterfryd #vinter #sn #langrennstur #Finsehytta #Appelsinhytta #Klemsbu #Finse1222 #nsb

 

 

 

Tips til gaver, eller bare noe fint til deg selv:)

Strikket to luer i "baggy" stil, som ble til to julepresanger. De strikkes p pinne nr. 7 og 9, s her gr det unna. De er strikket i garnet, Easy . Farge mosegrnn,  nr. 9573, og svart, nr. 1099. 

Du finner oppskriften i hefte fra Sandnes, Tema 22. Lykke til..

Lag deg en fin strikkekveld;)

http://www.sandnesgarn.no/garn/easy

 

#strikk #strikking #strikkelykke #luer #grnnlue #strikkelue #strikkegaver #hjemmestrikk #hjemmelagedejulegaver #kveldskos #kvardagsfryd #sandnesgarn #sandnesgarneasy #heimaspt #roisjelen 

Skla; Nord-Europas lengste motbakke

Da vi satt p rommet vrt p Juvasshytta under vr tur til Galdhpiggen i sommer, begynte vi prate om neste tur. Vi liker ha noe se frem til og begynte drmme om overnatting p Skla, 1848 moh. https://www.nordfjord.no/sjaa-og-gjere/tursok/skala-p914423

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Sklatrnet 1848 moh

Vi satte av en helg i september og to dager fr avreise fikk vi tilbud fra en kollega av oss om lne landstedet deres i Hornindal, ca. 45 minutter kjring fra Loen. Torsdag 8. september kl. 15 dro vi innover til det lokale kjpesenteret for gjre de siste innkjpene til turen; sovepose og frysetrket turmat til middag p toppen. Vi kjrte s E39 utover mot Nordhordland, vider mot Matre og til ferjekaien i Oppedal, mot Lavik. Fergen hadde vi kvidd oss litt for kjre innp, men det var heldigvis forgjeves bekymring da denne var flat og fin, vi trengte verken kjre opp eller ned p fergen. Godt utvalg i menyen ombord hadde de ogs, og vi benyttet anledningen til kjpe oss "middag". 

Videre gikk turen mot Frde, Byrkjelo, Utviksfjellet, Utvik (hvor vi mtte geleides av ledebil da de ordner veien etter et ras i juli. Det ble mrkere og mrkere og lysene rundt fjorden var et vakkert skue. Vi passerte Innvik, Olden, Loen, Stryn, og plutselig passerte vi skiltet med "Mre og Romsdal". :D Dette fant vi veldig morsomt da vi var inne i en lang tunnel og snudde da ved frste mulighet etter denne; vi hadde tydeligvis passert innkjrselen vr. Etter litt om og men, og litt veiledning pr. telefon, kom vi frem til "bruket" hvor vi skulle overnatte. Det l i landlige, idylliske omgivelser og hadde mange rom med sjel; kjempekoselig. Vi sa kjapt god natt denne kvelden for lade opp til den store turen. 

Neste dag var det fint vr, med opplett og varmt i luften. Vi stappet de store sekkene vre med alt vi hadde ftt for oss at vi skulle dra med oss opp p fjellet, uten tenke p at vi mtte bre vekten selv. Det ble et stopp i Stryn p veien fr vi kjrte til Loen. Vi mtte betale 50,- for st p parkeringsplassen ved oppstigningen mot Skla. Det var kommet en del biler, men det var god plass denne dagen. Da vi skulle ta sekkene p oss gikk det plutselig opp for oss at disse var i grenseland tunge for oss, og vi lo godt for oss selv. Vi gikk p med godt mot!

Foto:  Mona sin sekk, godt lasta.

Foto: Irene sin sekk

Det begynner g oppover med n gang p denne turen, og vi gr frst igjennom et beitelandskap med kyr og sauer, fr vi vandrer p en svingete traktorvei et godt stykke. Allerede n kjente vi at sekkene sakket tempoet vrt, og vi ble tidlig enige om tilstrebe holde et sakte jevnt tempo. Det var varmt i vret og ullstilongsen mtte av. Etter en stund kom vi til neste epoke av turen, en flott tursti.

Foto: Skilt ved veiskillet mellom traktorvei og sti

Stien begynner med tett vegetasjon fr det etter en stund blir et mer pent landskap nr vi kommer hyere opp i fjellsidene. En elv renner langs stien et godt stykke og vi tok noen drikkepauser langs denne, og fylte p flasken til Mona, da Irene klarte glemme vannflaske til denne turen!! :/

Foto: Etterlengtet drikkepause

Da vi kom opp til Sklavatnet 1150 moh, tok vi oss en matbit og en strekk p berget ved vannkanten. Det var en fantastisk flelse f av sekken i noen minutter. Vret holdt seg nydelig fint og vi var flinke fokusere p alt det positive med slitet oppover bakkene. 

Foto: Sklavatnet (tatt p vei ned igjen dagen etterp)

N begynte en annen del av turen, med stein p stein, p stein... :) 

Foto: Et godt bilde av steinuren som venter etter Sklavatnet

Foto: Varde opp i steinura over Sklavatnet

Da vi passerte den siste steinura mtte vi g over et sndekt omrde fr vi begynte p siste del av turen; noen flotte trapper opp mot selve toppen. Det var en ubeskrivelig flelse n toppen denne ettermiddagen! Det var en vakker opplevese med nyydelig vr og ikke minst, det kom ryk fra pipen i nye Sklabu som var inntatt av 6 andre mennesker for natten. Her var det et voksent par som tok ansvar for hente vann, holde varme i peisen, tenne stearinlys og koke vann til oss - utrolig koselig. Samlet sett var det 2 damer fra Sverige, 4 norske, 1 fra Tyskland og 1 fra Fillippinene p hytta. Det var ledig p hemsen, s vi inntok denne og la klar soveposene. Middagen smakte fortreffelig, Mona spiste viltgryte og Irene spiste pasta bolognese. 

Foto: Sklabu (ferdigstilt i november 2016)

Foto: Dagens middag - veldig smakfullt

Foto: Stemningsbilde fra kvelden p Sklabu

Plutselig annonserte han ene personen at det var en nydelig solnedgang og alle gikk ut for f med seg denne flotte opplevelsen. Men det var en kald opplevelse, s det ble noen kjappe bilder fr vi gikk inn igjen i varmen. Sklabu er ei flott turisthytte med sengeplass for 20 personer, og den virker holde godt p varmen; det var herlig komme inn der p kvelden nr det var fyr i peisen. Da kl. var 22, sa vi god natt og gikk opp p hemsen og la oss i soveposene. Vi hadde akkurat lagt oss til rette da en av gjestene ropte fra underetasjen at han anbefalte alle som var vken om komme ut og se p mnen. Irene var p dette tidspunktet kald og lite fristet av g ut av soveposen, men Mona var sporty og tok utfordringen. Det var et flott mneskinn, men det ble en kort tur pga. kulden. Vi sovnet raskt etterp, og med unntak av krampe i en fot hos Mona i lpet av natten, s sov vi godt p 1848 moh. 

Neste morgen vknet vi til skodde og sn i luften, og vi ble lykkelige av denne ville utsikten fra soveposene. Til frokost inntok vi resten av kakaoen i termosen fra dagen fr, som var overraskende god og varm. I tillegg drakk vi opp resten av hvitvinen for lette tyngden i sekkene vre. Vi hjalp til vaske og rydde i hytten, fr vi sa hade til de andre og begynte p nedstigningen. P grunn av vret, ble det en noe heftig start i fjellet denne morgenen, men etterhvert som vi kom lenger ned, ble vret bedre og bedre. Underveis mtte vi maaange mennesker som var p vei til Skla denne lrdagen. Noen skulle overnatte, men de fleste tok det som en dagstur. Det er lett komme i kontakt med andre mennesker man mter i fjellet om en er pen for dette. Vi traff mange hyggelige folk og vi la inn hyppige pauser underveis. En god motivasjon for oss denne dagen var at vi hadde planer om ta Loen skylift opp til Hoven restaurant for avslutte denne turen med en middag der. Vi hadde lest litt om det p forhnd og gledet oss til denne opplevelsen, #intro">https://www.hovenloen.no/#intro

Turen opp til Hoven restaurant er virkelig anbefale, dersom du ikke har hydeskrekk. Det er en fantastisk utsikt, ispedd et lite sug i magen. Restauranten innfridde til forventningene og vi bestilte hver sin "Via Ferrata burger" som vi inntok p 1011 moh. - himmelsk! Det var mye folk i restauranten, noen gikk finere kledd enn andre, og vi flte oss velkommen ifrt turklr. Da vi var der oppe, benyttet vi anledningen til se oss rundt i omrdet og vi fikk lyst til bli bedre kjent der oppe - det fr bli ved en seinere anledning. Det var fine grusveier og turstier etter hva vi kunne se. Fra takterrassen til restauranten var utsikten fabeaktig med fjorden laangt der nede, og breen langt der borte... 

Foto: Bilde tatt fra Hoven restaurant og ned mot Loen

Foto: Utsikt fra restauranten

Foto: Via Ferrata burger fra Hoven restaurant 1011 moh.

Foto: Vakker utsikt fra takterrassen p Hoven restaurant

Foto: Ene vognen fra Loen skylift, med utsikt opp mot toppen

Foto: Tatt fra vognen p toppen og ned mot "endestasjonen" i Loen

Foto: En av de mange grusveiene p toppen av fjellet, ved Hoven restaurant

 

I vognen ned igjen kom vi sammen med en bedriftsgruppe som var p bltur, og dette folkelivet gav en ekstra spenning p vei nedover igjen... Se videoklipp i eget blogginnlegg.. ;)

Vel "hjemme" i vrt lnte bruk i Hornindal, var mestringsflelsen enorm over ha besteget Nord-Europas lengste motbakke med vre livs tyngste sekker p ryggen. Vi sovnet fort denne kvelden ogs... zzzz....

Sndag morgen var hodet kjappere enn kroppen, s da vi skulle forte oss ned trappen til frste etasje, holdt ikke beina oss, og det ble en morsom morgen med stakkato bevegelser. Vi pakket oss ut av huset og satte kursen mot Sotra igjen. Planen var beske Briksdalsbreen og Skogstadbutikken i Innvik eller Olden. Men tidsoptimister som vi er, ble dette altfor ambisist da vi inns at vi ikke ville ha kommet hjem fr langt utp natt... Dessuten var butikkene stengt da det var sndag, merkelig synes vi... ;p

S vi har mange planer i dette omrdet for neste gang vi legger turen til Stryn, en plass vel verdt beske for alle som er ute etter flotte naturopplevelser. OG: nr du passerer Skei i nrheten av Jlster, s kan vi anbefale at du stikker innom Julehuset der; vi ble der inne en stund.. :)

 

 

#sklatrnet #sklabu # loenskylift #nordeuropaslengstemotbakke #hovenrestaurant #burger #liveterbestute #utpturaldrisur #briksdalsbreen #vakkernatur #julehusetiskei #balsamforkroppogsjel #loen #stryn #kvardagsfryd #lykkener #storslttutsikt #minneforlivet #husklagre

 

 

 

 

 

Galdhpiggen; p Norges tak

I juni ble vi enige om at vi skulle g Galdhpiggen denne sommeren og vi gikk i gang med forberedelsene. Juvasshytta ble booket, med 3-retters middag, brefrer og rom med eget bad. Juvasshytta ligger p 1841 moh. http://www.juvasshytta.no/  og Galdhpiggen ligger p 2469 moh.

 

Vi la en plan for turen p forsommeren med pakkeliste over utstyr vi skulle ha med p turen. Flgende er lurt ha med:

  • Gamasjer(Da der er svrt vtt over styggebreen.)
  • Solfaktor
  • Solbriller(sterkt anbefalt av brefrer, uansett vr da det er lett for bli snblind)
  • Lue
  • Votter
  • Ekstra bytte med klr, helst i form av ull.
  • Regnklr
  • Gnagsrplaster
  • Flaske med vann
  • Nistepakke
  • Litt sjokolade og ntter

Viktig med gode, inngtte fjellsko

Vi startet p turen onsdag 9. august i 13-tiden. Frste stopp var p Hjelle bakeri ved Trengereid der vi spiste frokost/ lunsj.

Foto: Hjelle bakeri p Trengereid

Deretter gikk turen videre til Voss der det ble litt handling fr vi kjrte videre til hytta til Irene, der vi overnattet til neste dag.

Foto: Pannebnd fra VossaSkadle

Torsdag startet vi kjreturen ca. kl. 13.00. Frste stopp var Flm. Det er et veldig koselig og populrt turiststed, med mange boder og salg av diverse mat, og sportsutstyr i massevis.

Foto: Is i Flm

Foto: Cruiseskip i Flm

Vi klasket til med hver vr is, fr turen gikk videre til Lrdal der vi kjpte bringebr i en selvbetjent bod, ute p et jorde. Der betalte vi med vips. S vips lrte vi er en god ting ha nr man er p tur.

Foto: Selvbetjent utsalg av bringebr i Lrdal

Derfra gikk turen videre til rdal. Her var frste gang vi ble usikker p om vi var p rett vei. Vi stoppet bilen og studerte google maps , og vi fikk og bekreftet veien av en mann som gikk tur i omrdet. Veien fra rdal, gr nemlig videre til Turtagr hotell, en lang smal, svingete vei - skulle tro den var enveiskjrt. Da vi kom p toppen av fjellovergangen, kom vi til en bom, hvor vi mtte betale 80,- kr. med kort, for passere. Det regnet og vindusviskeren vr begynte bli sliten. Vi stoppet ved Turtagr hotell, og tok en liten pause for tmme tanken. Det var et koselig hotell, i storsltt natur. Vi hadde en tre retters middag n, s vi mtte skynde oss videre. Vi kom frem til Juvasshytta ganske s nyaktig kl 19.00. Vi bar inn bagasjen, og gikk rett i restauranten (greit og vite her at man fr tildelt bord).

Foto: Restauranten p Juvasshytta, med utsikt i retning av Galdhpiggen

Vi fikk tildelt bord med en tysk familie p 4. Vi fikk servert forrett og dessert ved bordet, hovedretten hentet man selv i buffeten. Maten smakte utskt. Vi avslutta kvelden i "peisstugu", fr vi tok kveld rundt midnatt da vi skulle mte brefrer kl. 08.50, dagen etterp. Vi vknet om natten av vinden som reiv i  veggene, og vi sg at vrmeldingen varslet stiv kuling og sn ut p dagen. Vi ble bekymret for at dette ville stoppe oss fra n toppen, men svnen innhentet oss heldigvis igjen. Neste dag, kledde vi oss godt etter frokost fr vi mtte turgruppen vi skulle tilbringe dagen sammen med. Brefreren vr var dansk, og gikk sin 125. tur til Galdhpiggen, den dagen vi gikk. Det var et variert aldersspenn p turdeltakerne, med flere barn i turflget. Fr vi begynte g, fikk alle p seg seler, som vi skulle bruke i taulaget over breen. Brefrer informerte litt om turen som l foran oss og alle fikk beskjed om ta p seg solbriller. Store deler av turen gr p stein og i steinur. Hensiktsmessig vre vant til g i terreng, da det kan vre krevende og g i steinur. Det tok i underkant av en time g fr vi kom til Styggebreen. Der la brefrer ut tau, som vi skulle hekte oss fast i. Det ble tid til ta seg litt mat og drikke, og brefrer informerte om hvordan vi skulle oppfre oss over breen. S begynte turen....

Foto: Piggura

Foto: Brevandring over Styggebreen

Vi trakket i mye vann og slaps, spesielt i begynnelsen av breen, s da var det lurt  ha gamasjer p seg. Vi s noen ganske store sprekker i breen underveis. Spennende og fascinerende p samme tid. Vinden kte p og vi flte vi vandret rett inn i skodden.  Det ble lite sikt. Turen over breen tok ca. en time. Deretter kom vi til " Piggura". Der lste vi oss fra tauet igjen, og den bratteste delen av turen startet.  Her var det som om vi gikk i en ur av store steiner. Viktig og flge med p hvor man trakker. I lpet av 30 minutter til en time var nok de fleste i turflget ndd toppen. Siste delen av turen var veldig bratt og man gikk i sn. Sikten var omtrent null, og det kom noen vindkast som mlte 20 m/ s. Nr vindkastene kom, mtte man huke seg litt ned, for ikke bli blst over ende. Etter en stund kunne man skimte hytten p toppen, og mlet var ndd. HURRA!!!

Foto: Hytta p toppen av Galdhpiggen, med noe begrenset utsikt.

En fantastisk god flelse st p toppen, selv om utsikten ikke var den beste.I hytten kunne man f kjpt plser, kakao, og et lite utvalg sjokolade. Man kunne ogs f kjpt med seg suvenirer der.  Det var ganske vindfullt p toppen, og i hytten var det ganske trangt om plassen, s vi satte oss ute i le for vinden og spiste nisten vr. Etter en stund, samlet turflget seg p toppen igjen, klar for begynne turen tilbake til Juvasshytta igjen. Noen skled p skoene nedover snen og andre aket.  Det var litt krevende nedover "Piggura" i vindkastene da vinden tok godt i kroppen. Da vi kom til breen igjen, tok det en stund vente til alle var kommet ned og hadde ftt festet seg i tau igjen. S begynte vandringen tilbake over breen og videre til hytta.       Da vi var tilbake p hytta, fikk vi tid til en liten " strekk",  fr det var tid for middag.  Denne kvelden ble vi plassert med en norsk gjeng p 4. De var kjekke prate med og maten smakte fortreffelig denne kvelden ogs. Etter at maten var inntatt, avsluttet vi kvelden i den koselige" peisstugu" igjen. Det var masse folk der, men vi fant en plass ved et lite bord, og der nytte vi resten av kvelden. Etter frokost neste dag gikk turen hjemover igjen. Vi stoppet i koselige Lom. Der var vi innom det som rett og slett heter Bakeriet i Lom http://www.bakerietilom.no/ Tror de m ha verdens beste kanelsnurrer der. :) I Lom mtte vi igjen den tyske mannen vi satt til bords med p Juvasshytta. Han og familien ferierte 3 uker i Norge, med Galdhpiggen, Bergen, Beitostlen og Oslo som noen av sine destinasjoner.  

Foto: Sitronmarengsterte fra Bakeriet i Lom

 

Foto: Juvasshytta 1841 moh

Veien hjemover igjen tok hele dagen. Vi koste oss i bilen (Gisle) med musikk mens vi betraktet nydelig norsk natur underveis. Fr vi skulle begynne p oppstigningen fra Lrdal mot Gudvangen, fant vi ut at det var best fylle opp tanken. Det er en liten stasjon med to pumper hvor vi mtte vente pga. k. Nr det endelig ble ledig pumpe, svingte Gisle litt for hardt ut, slik at han traff betongsylen under pumpene som resulterte i flatt dekk. Vi fant dette ganske morsomt p tampen av dagen og vi gikk p med godt mot da vi hadde funnet frem reservedekket, som i seg selv var en gledelig overraskelse innse at vi hadde. Vi hadde ikke putlet lenge p fr vi ufrivillig fikk selskap av en slentrende mannssjvinist i mc-klr med sigaren i munnviken. Han var rundt 60 r og lite ydmyk i mte med oss. Han gav klart uttrykk for at han ikke hadde troen p vre (kvinners) evner til skifte dekk og overtok straks styringen og satte sin snn til arbeide p Gisle. Men rett skal vre rett, det gikk fort unna og noen minutter etterp var vi p veien igjen, om enn noe sjokkerte og irriterte over den slags oppfrsel som tydeligvis enda finnes hos enkelte menn.

Foto: "Gisle" med flatt dekk

Vi overnattet p hytten, fr vi avsluttet denne turen med sushi p Voss; m-m-mmmm....

Foto: Sushi fra Malin sushi p Voss

 

#BakerietiLom #Galdhpiggen #Juvasshytta #VossaSkadle "HjelleBakeri #sushi #brevandring #Styggebreen #Flm "kvardagsfryd

Strikkelykke

Strikkelykke 💜

Dette innlegget er fra meg, Mona, som i motsetning til Irene, liker strikke. ( kanskje litt over gjennomsnittet.) jeg synes det er bde avslappende og beroligende strikke, s lenge ingen forstyrrer meg mens jeg teller. Det kan vre frustrerende nok til at pulsen ker litt igjen. 

      Det er s kjekt sitte strikke babyklr, mens du tenker p det lille nurket, som skal f det. Eller den gutten eller jenta, som skal g med det i barnehagen eller p skolen. Eller den gode flelsen du fr , nr snnen i huset p 17, spr om ikke du kan strikke en mariusgenser til han. Det skal ikke mer til for varme et mammahjerte. 💜 

       Det er sikkert mange strikkeglade der ute, som kjenner igjen den gode flelsene ha noen strikke til, og som man vet blir veldig glad for det. Og som strikkere flest, s har jeg begynt tenke    p julepresanger for lengst. Slik er det for oss som strikker, det m planlegges i god tid, nytter ikke begynne siste uken fr jul. 

        Tenker jeg av og til kommer til dele noen blogginnlegg om strikking, med dere, og vise bilder av prosjekter jeg holder p med. Men, kan jo ikke dele bilder av julegavene fr etter jul, s det fr bli av strikk som ikke har med julen gjre. 

        For noen dager siden, ble jeg ferdig med sommer prosjektet mitt, som var en genser til meg selv. Tiril genseren. Det gr fort unna, da den strikkes p pinne nr 5 og 6. Opprinnelig skal den strikkes brstet alpakka, men jeg brukte drops flora, farge nr. 19 og drops alpakka silk, farge nr. 6. Alts strikket jeg med to farger sammen.  Jeg strikket den i str. M, og ble fornyd med den. 

  

Da er jeg klar for et nytt strikkeprosjekt, ( julegave), til en skjnn liten gutt p snart tre. Slik er det med oss strikkere, alltid et prosjekt p gang, og maaange som ligger og venter. 

nsker dere en strlende dag..

Husk lage dere en fin sndag 💜

#strikk #strikking #garn #kos #strikkeprosjekt

 

Lyn & Irene

Ettersom at dette er en ny blogg tenker vi legge ut litt diverse n i begynnelsen slik at dere blir kjent med oss. Vi kommer ogs til poste sm innlegg uavhengig av hverandre innimellom. Dette innlegget vil omhandle Irene sitt forhold til lyn. 

Natt til i gr var undertegnede p overnattingsbesk hos Mona, og jeg l p gjesterommet da jeg vknet av et blink som klarte trenge seg inn i rommet p siden av persiennene, og tordenet kom umiddelbart etterp - det var med andre ord like over oss. Jeg har s lenge jeg kan huske vrt engstelig for lyn. Ikke for torden, men lyn og torden er jo siamesiske tvillinger, s jeg klarer ikke kose meg med torden heller. De siste rene har jeg imidlertid blitt mer og mer engstelig nr det lyner. Jeg merker det selv at det er s gale at det gauler hvor redd jeg er. I flgende avsnitt skal jeg forske illustrere kjreturen min fra mitt hus til Mona sitt hus som tar i underkant av 20 minutter...

Klokken var rundt 22.15 da jeg dro hjemmefra, og det var stilt og fint vr, jeg ante ingen fare iallefall. Ikke hadde jeg fulgt med p vrvarselet heller, s jeg var avslappet de frste 2 minutttene av kjreturen. Da jeg kom oppi hgget, merket jeg imidlertid at det blinket p himmelen, trodde jeg iallefall. Det var spass lyst ute at jeg var ikke helt sikker, det var jo s fin himmel over meg. Men DER blinket det igjen og jeg ble helt stiv med en gang - det kom faktisk som lyn fra klar himmel for meg. Akkurat som nr jeg ser skumle filmer, synes jeg det hjelper litt med holde meg for rene, for begrense den skumle effekten. Samme virkemiddel tok jeg n i bruk i bilen, jeg holdt meg for ett re, for begrense lynets skummelhet... Jeg vet at det hres merkverdig ut.. 

Iallefall, jeg vurderte snu og kjre hjem igjen, men da mtte jeg vre alene i huset i lyn. Pluss at det s ut for meg at jeg skulle kjre i den retningen hvor vret enn var lyst, s jeg valgte fortsette. Da jeg kom til et kryss og skulle ta mot hyre, fikk jeg en utfordring da jeg bare hadde en hnd ledig som skulle bde blinke, svinge og gire, men det gikk bra da jeg hadde svrt lav fart. Et yeblikk hadde jeg lyst til lukke ynene ogs, men det utelukket seg selv. Jeg kan ikke huske at jeg selv har kjrt bil fr nr det har lynet.. For et par r siden lynte det mye da vi kjrte i Lillehammer-omrdet p sommerferie, men da var jeg passasjer og kunne knipe igjen ynene og holde meg for rene som jeg nsket. 

Vel, da jeg i forgrs p min kjretur kom til en gravplass blinket jeg inn til siden. Himmelen var ganske lys og lite truende akkurat her, men jeg kunne se at det blinket i det fjerne. Frst forskte jeg ha musikken hyt p i bilen for avlede meg selv fra lynet, men dette gjorde at jeg flte jeg mistet kontrollen slik at jeg valgte ta av radioen. Da jeg stod i ro ved gravplassen forskte jeg ringe Mona for hre om uvret var hos henne, men jeg fikk ikke svar. Et lite yeblikk vurderte jeg legge meg ned der og da og spille d, jeg vet, veldig irrasjonelt!

Hele tiden var jeg svrt anspent i kroppen og det begynte verke i armen som holdt for ret og jeg husker jeg tenkte at jeg burde hatt fysioterapi etter hele bilturen. Hver gang det lynte laget jeg sm skrik for meg selv i bilen og jeg brukte mye energi p konsentrere meg om veien slik at jeg kjrte forsvarlig. Da jeg hadde tatt inn enn et kryss og kjrt over en bro, tok jeg til venstre og registrerte da at jeg faktisk var p vei mot den svarteste himmelen en kan finne i mnedsskiftet juli / august tror jeg... Hjertet banket s hardt at jeg flte det skulle hoppe ut av brystet. Hver gang det lynte fltes det som skrekkblandet fryd over at jeg hadde overlevd. 

 

Bilderesultat for lightning

 

I det jeg parkerte foran Mona sitt hus, lyste himmelen opp og regnet hljet ned. Jeg byde hodet ned mot magen og holdt meg for begge rene. Mona, som akkurat var ute med bosspannene, pnet dren min og kom med beroligende ord og hun begynte bre inn pakkenellikene mine. Det tok ikke s lang tid fr det ble lengre og lengre mellom lynene og tordenet hrtes lengre og lengre borte fr uvret avtok helt denne kvelden.

Innledningsvis nevnte jeg at jeg vknet av lyn og torden neste morgen, og jeg vknet dermed antagelig med en puls p rundt 120. I mitt hode opplevdes dynen beskyttende, og jeg la meg i fosterstilling med ansiktet vendt inn mot veggen. Det ene smellet var s hyt at jeg er sikker p at det m ha sltt ned i nrheten. Jeg prvde ligge med dynen over hodet, men det var vanvittig varmt og lummert, s jeg mtte lage en pning til ansiktet. Selv om jeg l slik, klarte jeg ikke unng legge merke til hver gang det lynet, og jeg var helt utslitt over ligge s anstrengt med holde meg for rene. Regnet ste ned p terrassen utenfor og det skrallet i ett sett. Jeg husker jeg tenkte hvilket absurd vrfenomen lyn faktisk er; det blir sendt stt ned til oss p jorden fra oven - jeg ser ingen mening med det. Etter ca. en time, som fltes som 3 timer i mitt hode, ble intervallene mellom hvert lyn noe lengre og det virket mer fjernt. Naturen kallet, og jeg tok min beskyttende dyne rundt meg inn til badet. Skrekkhistoriene om stt via vannet gjorde at jeg brukte lang tid p vaske hendene, stykkevis og delt. 

Det ble ikke mer svn p meg denne morgenen, selv om det ble litt for f timer svn denne natten, men, men, jeg overlevde og kunne f tilbake hvilepulsen. Strmmen var gtt i hele nabolaget denne morgenen, og den kom ikke tilbake fr utp ettermiddagen. Men det gjorde ingenting for det var s lyst, fint og fredelig ute at vi merket ikke s mye til det. Hvem skulle trodd at vret bare timer tidligere hadde vrt min strste skrekk. 

I avisen i gr kunne vi dessverre lese at det brant i et par hus p vestlandet, og vret hadde frt til store deleggelser flere steder. Nr jeg ser p bilder av lyn klarer jeg tenke at det ser litt stilig ut, og om jeg hadde hatt garantier for at det ikke ville sl ned, s kunne jeg kanskje til og med klart beundre lynets bevegelser p avstand. N hper jeg bare p at det er leeenge til neste gang vi fr tilsvarende vr. Det positive er at luften kjennes ekstra frisk ut like etter et slikt uvr, og jeg setter enda mer pris p alt annet av vr. Jeg elsker nemlig regn - ja, du leste riktig. Nr en bor p vestlandet er det hensiktsmessig like regn. If you can`t beat it, embrace it. 

 

nsker deg en fin og lynfri kveld. Hilsen Irene

 

 

Trolltunga

Trolltunga hadde i lengre tid vrt et ml for oss begge g, men de konkrete planene om faktisk g turen, startet i begynnelsen av juli. Vi hadde ferie samtidig og fant ut at vi hadde noen felles fridager hvor vi ikke hadde noen planer. Trolltunga kom opp i en samtale og dato for tur ble satt. Vi reiste til familiehytten til Irene onsdag 26. juli.

En liten digresjon... Begge to har det vi kaller "Sotra-lappen", det vil si at vi prver unng og kjre over Sotrabroen. I hverdagen har vi heldigvis sjelden behov for dette, og skal vi til Bergen sentrum tar vi gladelig buss, eller sitter p med noen som har utvidet sertifikat. Dette gav oss en ekstra utfordring p vr vei for n Trolltunga. 

Onsdagen kom, og vi klarte passere Sotrabroen. Frste stopp var Hjelle bakeri p Trengereid hvor de selger fantastiske bakevarer. Vi kjpte hver vr rekebaguett og inntok denne p en benk i det fri fr vi kjrte videre mot Voss. Neste stopp, Coop Extra p Skulestadmo. Der gikk vi til innkjp av alt vi trengte for de neste dagene, inkludert gnagsrplaster (et "must" ha med i sekken p lengre turer). 

Etter ha spist pizza om kvelden p hytten, ble vi sittende i sofaen og slappe av da vi plutselig kl. 23 fant ut at vi skulle ta turen til Trolltunga neste dag; i stedet for vente til fredag da det egentlig hadde meldt noe bedre vr. Vi ble noe smstresset over vr noe mangelfulle planlegging, og sa raskt god natt, men ble liggende og vri oss en stund fr vi sovnet. Alarmklokken stod p 05.00 da det i flge google maps tok cirka 2 timer kjre fra hytten til Skjeggedal hvor turen starter.

Det var litt smtungt f opp ynene da klokken ringte, og vi var noe urolig i kroppen over kjreturen som l foran oss, men vi tok oss tid til innta en god frokost denne morgenen. Dette er et godt utgangspunkt for lengre turer. Vi varmet sjokomelk til ha p termosen, vi steikte glutenfrie rundstykker, pakket ekstra klr, votter og luer, solfaktor, nttemix og den obligatoriske kvikklunsjen - og gnagsrplaster. Et lurt tips til lengre turer er ogs ta med ekstralader til mobiltelefon i sekken, bare husk forsikre deg om at uttakene passer til enheten du har. 

Innerst kledde vi oss i ull, med regnty utenp da det allerede var begynt regne. Klokka 06.40 - alts frti minutter etter planlagt avreise - forlot vi hytten og satte kursen mot riksvei 13 og Skjeggedal. Hardangerbrua ble passert og det var lite trafikk p veiene, heldigvis. Da vi kom et godt stykke innover fjorden mot Tyssedal, stod det en BMW i veien. Umiddelbart trdde vr skepsis i kraft, og vi fryktet "landeveisrvere". Da vi kom nrmere registrerte vi imidlertid at det ene bakhjulet var delagt og vi tilbydde oss hjelpe. Det var et ungt par som var p vei til Frankrike og forstelig nok fikk en noe ugrei start p ferien. De ventet p hjelp, slik at vi kunne fortsette med god samvittighet. 

I Tyssedal stoppet vi ved hotellet der for tmme tanken fr tur - det s ut som et veldig koselig hotell. Ferden gikk deretter videre p en smal vei mot Skjeggedal. Frst tenkte vi at der var liten sjanse for at vi mtte motgende trafikk da det var s tidlig p morgenen, men der tok vi dessverre feil. Rundt en sving blinket det oransje og der kom et monster av en trailer i mot oss. Sjfren i vr bil fikk panikk og rygget med det gikk helt til trailersjfren tutet at vi kunne stoppe. Med en puls p 110 kunne vi forsette hindringsfritt frem til P-plassen ved turens start. Der m en betale 300,- for parkering som gr til utbedre omrdet.

svinger skjeggedal 

Foto: Maaange svinger fra P-plassen og opp mot stien til Trolltunga.         

skilt trolltunga         

Foto: Viktig med litt energi underveis i fjellet

Frste del av turen gr relativt bratt oppover en svingete, bred grusvei. P bakgrunn av den spennende kjreturen fltes denne stigningen som "en lek" for oss. Etter grusveien flatet terrenget noe ut fr du kommer til en ny stigning hvor sherpaer har laget trapper i fjellet. Turstien var godt merket hele veien og det var ogs mye folk i begge retninger. Mange hadde overnattet i fjellet og kom naturligvis ned igjen tidlig p dag.

Rundt oss hrte vi en hndfull mennesker som snakket norsk p turen, og det var ellers mennesker fra mange ulike land. De fleste s ut til vre godt kledd og vi syntes det var gledelig se at noe av informasjonen fra diverse medier og turistinformasjoner har ndd frem med dette budskapet - kle deg etter vr og terreng i fjellheimen.

Foto: fourty shades of green - Trolltunga

Foto: Vott fra http://www.alpakkasyltoy.no/

Foto: Vakre naturopplevelser underveis     

 

Etterhvert som vi gikk oppover et langt, slett fjell, tiltok vret og vindstyrken var pfallende. Vottene og hetten kom p og for frste gang i lpet av turen tok vi oss selv i bli noe bekymret for om vi i det hele tatt kom til kunne g ut p Trolltunga. Vret skifter raskt i fjellet.

Det gikk heldigvis ikke lang stund fr vinden avtok og regnet lettet noe. Noen korte stunder gikk vi over sn et par ganger, ellers var det et variert og nydelig terreng og landskap. Vi stoppet etter et par timer og tok oss et par rundstykker fra sekken. Disse viste seg vre knusktrre og vi mtte skylle ned med vann, ha ha... 

 

Foto: En ensom stein ser utover landskapet 

 

Foto: bergvandring mot Trolltunga   

Foto: Misforsttt tilbehr i forhold til vret

 

Rundt oss la vi merke til at det var mennesker i veldig varierende alder; den yngste var trolig rundt 10 r, og den eldste kanskje rundt 70 r? Imponerende! Det var ikke mange barn den dagen vi gikk, men mange unge mennesker - kjekt se at de har interesse for naturopplevelser. 

Foto: Ut p tur, aldri sur

 

Etter 3 timer og 10 minutter aktiv gange (registrert av Runkeeper) hadde vi gtt i underkant av 14 kilometer og ndd frem til Trolltunga. Vret var n ganske fint og vinden hadde stilnet mye. En av oss stilte oss i k for bli tatt bilde av, mens den andre tok oppgaven med dokumentere tilstedevrelsen p "tunga", og s byttet vi etterp. Vi flte oss aldri utrygg da vi stod p Trolltunga da vi ikke kjente vinden og fjellet gr litt oppover, samt at den er s bred at en ikke trenger se utfor kanten nr en gr utp... Hver enkelt m selvflgelig utvise stor forsiktighet her!

Foto over og under: WE DID IT

  

Foto: Slitne bein tar en pust i bakken

Foto: Et must med kakao i fjellheimen

 

Foto: vel, vel, trt, men magefyll...  

 

Da fotograferingen var unnagjort kom det mer og mer tke innover dalstrkene mot Trolltunga og vi flte oss heldige med vret og utsikten tross alt.. Ikke langt i fra Trolltunga fant vi oss en fin plass ved et vann langs stien. Vi satte oss p sitteunderlag og skjenket hver vr kopp med varm sjokomelk og inntok de siste knusktrre rundstykkene, som smakte overraskende godt. Det regnet litt igjen da vi begynte p tilbakeveien. Vi flte at turen tilbake gikk fort, men den siste nedstigningen mot bilen (ca. 814 svinger fltes det som) tok p.. Da kjente vi det godt diverse steder vi ikke visste fantes..

I forkant av turen hadde vi bde lest og hrt ett par negative historier og erfaringer med turen til Trolltunga. Vr erfaring er at det er viktig " tenke sjl og mene" hvorvidt en skal ta en tur eller ei. Det er mange faktorer som spiller inn nr en begir seg ut p lange turer, det vre seg dagsform, aktivitet i forkant, bekledning, vret og nringsinntak. Noen av faktorene kan vi ikke pvirke, det er av den grunn avgjrende at den enkelte som skal legge ut p tur kjenner sine egne begrensninger og er positivt innstilt til lage seg en flott turopplevelse. Med riktig bekledning og nok mat og drikke er mye gjort. Hele turen var en fantastisk opplevelse i vre yner, og kan virkelig anbefales.

 

#trolltunga #tur #fjelltur #utpturaldrisur #liveterbestute #kvardagsfryd #minneforlivet #nistepakke #alpakkasylty #vakkernatur 

Les mer i arkivet April 2018 Mars 2018 November 2017
Mona & Irene

Mona & Irene

43, Fjell

Vi er to damer p 36 og 43 r, som har lyst til dele litt av vr kvardagsfryd. Vi fryder oss nemlig over mange sm og store yeblikk i kvardagen. Vi jobber innenfor pleie og omsorg, og trives med det. En stor interesse for oss begge, er f komme oss ut i naturen. Det fler vi er balsam for kropp og sjel, og det gir oss pfyll i en ellers s hektisk kvardag. I tillegg til turer, kommer vi ogs til skrive om ulike ting som opptar oss i kvardagen. Av fellestrekk er vi begge tidsoptimister, tilhengere av kardemommeloven, ikke kjempeglad i kjre bil til nye steder( prver utfordre oss selv p det omrdet:), elsker hsten og vi er superfan av ull. Av ting vi kan klare oss uten kan vi nevne lyn, fltt, orm, edderkopper, lgn og pessimisme.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker