Galdhøpiggen; på Norges tak

I juni ble vi enige om at vi skulle gå Galdhøpiggen denne sommeren og vi gikk i gang med forberedelsene. Juvasshytta ble booket, med 3-retters middag, brefører og rom med eget bad. Juvasshytta ligger på 1841 moh. http://www.juvasshytta.no/  og Galdhøpiggen ligger på 2469 moh.

 

Vi la en plan for turen på forsommeren med pakkeliste over utstyr vi skulle ha med på turen. Følgende er lurt å ha med:

  • Gamasjer(Da der er svært vått over styggebreen.)
  • Solfaktor
  • Solbriller(sterkt anbefalt av brefører, uansett vær da det er lett for å bli snøblind)
  • Lue
  • Votter
  • Ekstra bytte med klær, helst i form av ull.
  • Regnklær
  • Gnagsårplaster
  • Flaske med vann
  • Nistepakke
  • Litt sjokolade og nøtter

Viktig med gode, inngåtte fjellsko

Vi startet på turen onsdag 9. august i 13-tiden. Første stopp var på Hjelle bakeri ved Trengereid der vi spiste frokost/ lunsj.

Foto: Hjelle bakeri på Trengereid

Deretter gikk turen videre til Voss der det ble litt handling før vi kjørte videre til hytta til Irene, der vi overnattet til neste dag.

Foto: Pannebånd fra VossaSkadle

Torsdag startet vi kjøreturen ca. kl. 13.00. Første stopp var Flåm. Det er et veldig koselig og populært turiststed, med mange boder og salg av diverse mat, og sportsutstyr i massevis.

Foto: Is i Flåm

Foto: Cruiseskip i Flåm

Vi klasket til med hver vår is, før turen gikk videre til Lærdal der vi kjøpte bringebær i en selvbetjent bod, ute på et jorde. Der betalte vi med vips. Så vips lærte vi er en god ting å ha når man er på tur.

Foto: Selvbetjent utsalg av bringebær i Lærdal

Derfra gikk turen videre til Årdal. Her var første gang vi ble usikker på om vi var på rett vei. Vi stoppet bilen og studerte google maps , og vi fikk og bekreftet veien av en mann som gikk tur i området. Veien fra Årdal, går nemlig videre til Turtagrø hotell, en lang smal, svingete vei - skulle tro den var enveiskjørt. Da vi kom på toppen av fjellovergangen, kom vi til en bom, hvor vi måtte betale 80,- kr. med kort, for å passere. Det regnet og vindusviskeren vår begynte å bli sliten. Vi stoppet ved Turtagrø hotell, og tok en liten pause for å tømme tanken. Det var et koselig hotell, i storslått natur. Vi hadde en tre retters middag å nå, så vi måtte skynde oss videre. Vi kom frem til Juvasshytta ganske så nøyaktig kl 19.00. Vi bar inn bagasjen, og gikk rett i restauranten (greit og vite her at man får tildelt bord).

Foto: Restauranten på Juvasshytta, med utsikt i retning av Galdhøpiggen

Vi fikk tildelt bord med en tysk familie på 4. Vi fikk servert forrett og dessert ved bordet, hovedretten hentet man selv i buffeten. Maten smakte utsøkt. Vi avslutta kvelden i "peisstugu", før vi tok kveld rundt midnatt da vi skulle møte brefører kl. 08.50, dagen etterpå. Vi våknet om natten av vinden som reiv i  veggene, og vi såg at værmeldingen varslet stiv kuling og snø ut på dagen. Vi ble bekymret for at dette ville stoppe oss fra å nå toppen, men søvnen innhentet oss heldigvis igjen. Neste dag, kledde vi oss godt etter frokost før vi møtte turgruppen vi skulle tilbringe dagen sammen med. Breføreren vår var dansk, og gikk sin 125. tur til Galdhøpiggen, den dagen vi gikk. Det var et variert aldersspenn på turdeltakerne, med flere barn i turfølget. Før vi begynte å gå, fikk alle på seg seler, som vi skulle bruke i taulaget over breen. Brefører informerte litt om turen som lå foran oss og alle fikk beskjed om å ta på seg solbriller. Store deler av turen går på stein og i steinur. Hensiktsmessig å være vant til å gå i terreng, da det kan være krevende og gå i steinur. Det tok i underkant av en time å gå før vi kom til Styggebreen. Der la brefører ut tau, som vi skulle hekte oss fast i. Det ble tid til å ta seg litt mat og drikke, og brefører informerte om hvordan vi skulle oppføre oss over breen. Så begynte turen....

Foto: Piggura

Foto: Brevandring over Styggebreen

Vi trakket i mye vann og slaps, spesielt i begynnelsen av breen, så da var det lurt å ha gamasjer på seg. Vi så noen ganske store sprekker i breen underveis. Spennende og fascinerende på samme tid. Vinden økte på og vi følte vi vandret rett inn i skodden.  Det ble lite sikt. Turen over breen tok ca. en time. Deretter kom vi til " Piggura". Der løste vi oss fra tauet igjen, og den bratteste delen av turen startet.  Her var det som om vi gikk i en ur av store steiner. Viktig og følge med på hvor man trakker. I løpet av 30 minutter til en time var nok de fleste i turfølget nådd toppen. Siste delen av turen var veldig bratt og man gikk i snø. Sikten var omtrent null, og det kom noen vindkast som målte 20 m/ s. Når vindkastene kom, måtte man huke seg litt ned, for å ikke bli blåst over ende. Etter en stund kunne man skimte hytten på toppen, og målet var nådd. HURRA!!!

Foto: Hytta på toppen av Galdhøpiggen, med noe begrenset utsikt.

En fantastisk god følelse å stå på toppen, selv om utsikten ikke var den beste.I hytten kunne man få kjøpt pølser, kakao, og et lite utvalg sjokolade. Man kunne også få kjøpt med seg suvenirer der.  Det var ganske vindfullt på toppen, og i hytten var det ganske trangt om plassen, så vi satte oss ute i le for vinden og spiste nisten vår. Etter en stund, samlet turfølget seg på toppen igjen, klar for å begynne turen tilbake til Juvasshytta igjen. Noen skled på skoene nedover snøen og andre aket.  Det var litt krevende nedover "Piggura" i vindkastene da vinden tok godt i kroppen. Da vi kom til breen igjen, tok det en stund å vente til alle var kommet ned og hadde fått festet seg i tau igjen. Så begynte vandringen tilbake over breen og videre til hytta.       Da vi var tilbake på hytta, fikk vi tid til en liten " strekk",  før det var tid for middag.  Denne kvelden ble vi plassert med en norsk gjeng på 4. De var kjekke å prate med og maten smakte fortreffelig denne kvelden også. Etter at maten var inntatt, avsluttet vi kvelden i den koselige" peisstugu" igjen. Det var masse folk der, men vi fant en plass ved et lite bord, og der nytte vi resten av kvelden. Etter frokost neste dag gikk turen hjemover igjen. Vi stoppet i koselige Lom. Der var vi innom det som rett og slett heter Bakeriet i Lom http://www.bakerietilom.no/ Tror de må ha verdens beste kanelsnurrer der. :) I Lom møtte vi igjen den tyske mannen vi satt til bords med på Juvasshytta. Han og familien ferierte 3 uker i Norge, med Galdhøpiggen, Bergen, Beitostølen og Oslo som noen av sine destinasjoner.  

Foto: Sitronmarengsterte fra Bakeriet i Lom

 

Foto: Juvasshytta 1841 moh

Veien hjemover igjen tok hele dagen. Vi koste oss i bilen (Gisle) med musikk mens vi betraktet nydelig norsk natur underveis. Før vi skulle begynne på oppstigningen fra Lærdal mot Gudvangen, fant vi ut at det var best å fylle opp tanken. Det er en liten stasjon med to pumper hvor vi måtte vente pga. kø. Når det endelig ble ledig pumpe, svingte Gisle litt for hardt ut, slik at han traff betongsøylen under pumpene som resulterte i flatt dekk. Vi fant dette ganske morsomt på tampen av dagen og vi gikk på med godt mot da vi hadde funnet frem reservedekket, som i seg selv var en gledelig overraskelse å innse at vi hadde. Vi hadde ikke putlet lenge på før vi ufrivillig fikk selskap av en slentrende mannssjåvinist i mc-klær med sigaren i munnviken. Han var rundt 60 år og lite ydmyk i møte med oss. Han gav klart uttrykk for at han ikke hadde troen på våre (kvinners) evner til å skifte dekk og overtok straks styringen og satte sin sønn til å arbeide på Gisle. Men rett skal være rett, det gikk fort unna og noen minutter etterpå var vi på veien igjen, om enn noe sjokkerte og irriterte over den slags oppførsel som tydeligvis enda finnes hos enkelte menn.

Foto: "Gisle" med flatt dekk

Vi overnattet på hytten, før vi avsluttet denne turen med sushi på Voss; m-m-mmmm....

Foto: Sushi fra Malin sushi på Voss

 

#BakerietiLom #Galdhøpiggen #Juvasshytta #VossaSkadle "HjelleBakeri #sushi #brevandring #Styggebreen #Flåm "kvardagsfryd

2 kommentarer

hverdagslivetivollen

19.09.2017 kl.08:15

for en opplevelse :) fine bilder :)

Mona & Irene

19.09.2017 kl.23:54

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding :) Ja, det var en flott tur. Kan anbefales:))..hverdagslivetivollen:

Skriv en ny kommentar

Mona & Irene

Mona & Irene

43, Fjell

Vi er to damer på 36 og 43 år, som har lyst til å dele litt av vår kvardagsfryd. Vi fryder oss nemlig over mange små og store øyeblikk i kvardagen. Vi jobber innenfor pleie og omsorg, og trives med det. En stor interesse for oss begge, er å få komme oss ut i naturen. Det føler vi er balsam for kropp og sjel, og det gir oss påfyll i en ellers så hektisk kvardag. I tillegg til turer, kommer vi også til å skrive om ulike ting som opptar oss i kvardagen. Av fellestrekk er vi begge tidsoptimister, tilhengere av kardemommeloven, ikke kjempeglad i å kjøre bil til nye steder( prøver å utfordre oss selv på det området:), elsker høsten og vi er superfan av ull. Av ting vi kan klare oss uten kan vi nevne lyn, flått, orm, edderkopper, løgn og pessimisme.

Kategorier

Arkiv

hits