Skåla; Nord-Europas lengste motbakke

Da vi satt på rommet vårt på Juvasshytta under vår tur til Galdhøpiggen i sommer, begynte vi å prate om neste tur. Vi liker å ha noe å se frem til og begynte å drømme om overnatting på Skåla, 1848 moh. https://www.nordfjord.no/sjaa-og-gjere/tursok/skala-p914423

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Skålatårnet 1848 moh

Vi satte av en helg i september og to dager før avreise fikk vi tilbud fra en kollega av oss om å låne landstedet deres i Hornindal, ca. 45 minutter kjøring fra Loen. Torsdag 8. september kl. 15 dro vi innover til det lokale kjøpesenteret for å gjøre de siste innkjøpene til turen; sovepose og frysetørket turmat til middag på toppen. Vi kjørte så E39 utover mot Nordhordland, vider mot Matre og til ferjekaien i Oppedal, mot Lavik. Fergen hadde vi kvidd oss litt for å kjøre innpå, men det var heldigvis forgjeves bekymring da denne var flat og fin, vi trengte verken å kjøre opp eller ned på fergen. Godt utvalg i menyen ombord hadde de også, og vi benyttet anledningen til å kjøpe oss "middag". 

Videre gikk turen mot Førde, Byrkjelo, Utviksfjellet, Utvik (hvor vi måtte geleides av ledebil da de ordner veien etter et ras i juli. Det ble mørkere og mørkere og lysene rundt fjorden var et vakkert skue. Vi passerte Innvik, Olden, Loen, Stryn, og plutselig passerte vi skiltet med "Møre og Romsdal". :D Dette fant vi veldig morsomt da vi var inne i en lang tunnel og snudde da ved første mulighet etter denne; vi hadde tydeligvis passert innkjørselen vår. Etter litt om og men, og litt veiledning pr. telefon, kom vi frem til "bruket" hvor vi skulle overnatte. Det lå i landlige, idylliske omgivelser og hadde mange rom med sjel; kjempekoselig. Vi sa kjapt god natt denne kvelden for å lade opp til den store turen. 

Neste dag var det fint vær, med opplett og varmt i luften. Vi stappet de store sekkene våre med alt vi hadde fått for oss at vi skulle dra med oss opp på fjellet, uten å tenke på at vi måtte bære vekten selv. Det ble et stopp i Stryn på veien før vi kjørte til Loen. Vi måtte betale 50,- for å stå på parkeringsplassen ved oppstigningen mot Skåla. Det var kommet en del biler, men det var god plass denne dagen. Da vi skulle ta sekkene på oss gikk det plutselig opp for oss at disse var i grenseland tunge for oss, og vi lo godt for oss selv. Vi gikk på med godt mot!

Foto:  Mona sin sekk, godt lasta.

Foto: Irene sin sekk

Det begynner å gå oppover med èn gang på denne turen, og vi går først igjennom et beitelandskap med kyr og sauer, før vi vandrer på en svingete traktorvei et godt stykke. Allerede nå kjente vi at sekkene sakket tempoet vårt, og vi ble tidlig enige om å tilstrebe å holde et sakte jevnt tempo. Det var varmt i været og ullstilongsen måtte av. Etter en stund kom vi til neste epoke av turen, en flott tursti.

Foto: Skilt ved veiskillet mellom traktorvei og sti

Stien begynner med tett vegetasjon før det etter en stund blir et mer åpent landskap når vi kommer høyere opp i fjellsidene. En elv renner langs stien et godt stykke og vi tok noen drikkepauser langs denne, og fylte på flasken til Mona, da Irene klarte å glemme vannflaske til denne turen!! :/

Foto: Etterlengtet drikkepause

Da vi kom opp til Skålavatnet 1150 moh, tok vi oss en matbit og en strekk på berget ved vannkanten. Det var en fantastisk følelse å få av sekken i noen minutter. Været holdt seg nydelig fint og vi var flinke å fokusere på alt det positive med slitet oppover bakkene. 

Foto: Skålavatnet (tatt på vei ned igjen dagen etterpå)

Nå begynte en annen del av turen, med stein på stein, på stein... :) 

Foto: Et godt bilde av steinuren som venter etter Skålavatnet

Foto: Varde opp i steinura over Skålavatnet

Da vi passerte den siste steinura måtte vi gå over et snødekt område før vi begynte på siste del av turen; noen flotte trapper opp mot selve toppen. Det var en ubeskrivelig følelse å nå toppen denne ettermiddagen! Det var en vakker opplevese med nyydelig vær og ikke minst, det kom røyk fra pipen i nye Skålabu som var inntatt av 6 andre mennesker for natten. Her var det et voksent par som tok ansvar for å hente vann, holde varme i peisen, tenne stearinlys og koke vann til oss - utrolig koselig. Samlet sett var det 2 damer fra Sverige, 4 norske, 1 fra Tyskland og 1 fra Fillippinene på hytta. Det var ledig på hemsen, så vi inntok denne og la klar soveposene. Middagen smakte fortreffelig, Mona spiste viltgryte og Irene spiste pasta bolognese. 

Foto: Skålabu (ferdigstilt i november 2016)

Foto: Dagens middag - veldig smakfullt

Foto: Stemningsbilde fra kvelden på Skålabu

Plutselig annonserte han ene personen at det var en nydelig solnedgang og alle gikk ut for å få med seg denne flotte opplevelsen. Men det var en kald opplevelse, så det ble noen kjappe bilder før vi gikk inn igjen i varmen. Skålabu er ei flott turisthytte med sengeplass for 20 personer, og den virker å holde godt på varmen; det var herlig å komme inn der på kvelden når det var fyr i peisen. Da kl. var 22, sa vi god natt og gikk opp på hemsen og la oss i soveposene. Vi hadde akkurat lagt oss til rette da en av gjestene ropte fra underetasjen at han anbefalte alle som var våken om å komme ut og se på månen. Irene var på dette tidspunktet kald og lite fristet av å gå ut av soveposen, men Mona var sporty og tok utfordringen. Det var et flott måneskinn, men det ble en kort tur pga. kulden. Vi sovnet raskt etterpå, og med unntak av krampe i en fot hos Mona i løpet av natten, så sov vi godt på 1848 moh. 

Neste morgen våknet vi til skodde og snø i luften, og vi ble lykkelige av denne ville utsikten fra soveposene. Til frokost inntok vi resten av kakaoen i termosen fra dagen før, som var overraskende god og varm. I tillegg drakk vi opp resten av hvitvinen for å lette tyngden i sekkene våre. Vi hjalp til å vaske og rydde i hytten, før vi sa hade til de andre og begynte på nedstigningen. På grunn av været, ble det en noe heftig start i fjellet denne morgenen, men etterhvert som vi kom lenger ned, ble været bedre og bedre. Underveis møtte vi maaange mennesker som var på vei til Skåla denne lørdagen. Noen skulle overnatte, men de fleste tok det som en dagstur. Det er lett å komme i kontakt med andre mennesker man møter i fjellet om en er åpen for dette. Vi traff mange hyggelige folk og vi la inn hyppige pauser underveis. En god motivasjon for oss denne dagen var at vi hadde planer om å ta Loen skylift opp til Hoven restaurant for å avslutte denne turen med en middag der. Vi hadde lest litt om det på forhånd og gledet oss til denne opplevelsen, #intro">https://www.hovenloen.no/#intro

Turen opp til Hoven restaurant er virkelig å anbefale, dersom du ikke har høydeskrekk. Det er en fantastisk utsikt, ispedd et lite sug i magen. Restauranten innfridde til forventningene og vi bestilte hver sin "Via Ferrata burger" som vi inntok på 1011 moh. - himmelsk! Det var mye folk i restauranten, noen gikk finere kledd enn andre, og vi følte oss velkommen iført turklær. Da vi var der oppe, benyttet vi anledningen til å se oss rundt i området og vi fikk lyst til å bli bedre kjent der oppe - det får bli ved en seinere anledning. Det var fine grusveier og turstier etter hva vi kunne se. Fra takterrassen til restauranten var utsikten fabeaktig med fjorden laangt der nede, og breen langt der borte... 

Foto: Bilde tatt fra Hoven restaurant og ned mot Loen

Foto: Utsikt fra restauranten

Foto: Via Ferrata burger fra Hoven restaurant 1011 moh.

Foto: Vakker utsikt fra takterrassen på Hoven restaurant

Foto: Ene vognen fra Loen skylift, med utsikt opp mot toppen

Foto: Tatt fra vognen på toppen og ned mot "endestasjonen" i Loen

Foto: En av de mange grusveiene på toppen av fjellet, ved Hoven restaurant

 

I vognen ned igjen kom vi sammen med en bedriftsgruppe som var på blåtur, og dette folkelivet gav en ekstra spenning på vei nedover igjen... Se videoklipp i eget blogginnlegg.. ;)

Vel "hjemme" i vårt lånte bruk i Hornindal, var mestringsfølelsen enorm over å ha besteget Nord-Europas lengste motbakke med våre livs tyngste sekker på ryggen. Vi sovnet fort denne kvelden også... zzzz....

Søndag morgen var hodet kjappere enn kroppen, så da vi skulle forte oss ned trappen til første etasje, holdt ikke beina oss, og det ble en morsom morgen med stakkato bevegelser. Vi pakket oss ut av huset og satte kursen mot Sotra igjen. Planen var å besøke Briksdalsbreen og Skogstadbutikken i Innvik eller Olden. Men tidsoptimister som vi er, ble dette altfor ambisiøst da vi innså at vi ikke ville ha kommet hjem før langt utpå natt... Dessuten var butikkene stengt da det var søndag, merkelig synes vi... ;p

Så vi har mange planer i dette området for neste gang vi legger turen til Stryn, en plass vel verdt å besøke for alle som er ute etter flotte naturopplevelser. OG: når du passerer Skei i nærheten av Jølster, så kan vi anbefale at du stikker innom Julehuset der; vi ble der inne en stund.. :)

 

 

#skålatårnet #skålabu # loenskylift #nordeuropaslengstemotbakke #hovenrestaurant #burger #liveterbestute #utpåturaldrisur #briksdalsbreen #vakkernatur #julehusetiskei #balsamforkroppogsjel #loen #stryn #kvardagsfryd #lykkener #storslåttutsikt #minneforlivet #huskålagre

 

 

 

 

 

Én kommentar

Lilli

14.11.2017 kl.14:06

Så fine bilder, så ut som et flott sted :)

Skriv en ny kommentar

Mona & Irene

Mona & Irene

43, Fjell

Vi er to damer på 36 og 43 år, som har lyst til å dele litt av vår kvardagsfryd. Vi fryder oss nemlig over mange små og store øyeblikk i kvardagen. Vi jobber innenfor pleie og omsorg, og trives med det. En stor interesse for oss begge, er å få komme oss ut i naturen. Det føler vi er balsam for kropp og sjel, og det gir oss påfyll i en ellers så hektisk kvardag. I tillegg til turer, kommer vi også til å skrive om ulike ting som opptar oss i kvardagen. Av fellestrekk er vi begge tidsoptimister, tilhengere av kardemommeloven, ikke kjempeglad i å kjøre bil til nye steder( prøver å utfordre oss selv på det området:), elsker høsten og vi er superfan av ull. Av ting vi kan klare oss uten kan vi nevne lyn, flått, orm, edderkopper, løgn og pessimisme.

Kategorier

Arkiv

hits